Lakktyper/PTG/bruk av målinger

[Brynjar 1 481]

Da jeg snart har sett en million programmer om ”How-it’s made” på Discovery, og etter å ha fått uhelbredelig innbrenning på plasmaskjermen etter nevnte kanal, i senere tid med to bokstaver på slutten, HD, fant jeg ut at jeg ville forske litt ekstra på vårt "arbeidsområde," LAKK.

 

Det hele startet med at jeg bare skulle lage en oversiktlig oversikt over hvordan man skulle gjøre lakkmålinger, men i søken etter standardtykkelser på lakk følte jeg for å skrive så mye mer. Dett hele endte i et resultat av egen trang til å lære noe nytt.

 

Etter å ha lest artikkel på artikkel opp/ned og i mente, fant jeg ut at jeg skulle prøve å sammenfatte det beste fra alle sider, og dele det med dere. Det er noe tekst, men på samme tiden sammenfattet slik at du skal slippe å lese flere bøker for å finne frem til noe av det samme. Etter å ha søkt etter informasjon har det slått meg at dette er et noe skjermet fagfelt, som ikke nødvendigvis ikke deles til gud-og hvermansen av en eller annen grunn.

Eller er det bare ikke et interessant tema? Det synest i alle fall jeg:-)

Noe av det du får lese er mine tolkninger, og noe er det som produsentene opplyser om, dog fortalt gjennom meg. Jeg har som kjent ikke dette som noe yrke, men har en unormal interesse for det, noe som på en måte kan forsvare noe av det som kommer. Om det er noe du leser som du vet er feil, send meg gjerne en PM, så skal jeg sjekke og evt rette opp i feil. Er kanskje en lakkerer eller to som leser dette som river seg i håret, da det står noe annet i læreboken, men da må du gjerne dele informasjonen med oss andre..

PS! Jeg har hatt to telefoner til lakkerere i Oslo i skriveprosessen for å diskutere lakk. Var hyggelig de, og villige til å dele informasjon.

Håper uansett at dette kan være nyttig lesing for deg. Det har i alle fall vært en svært lærerik liten studie for min del. 

___________________________________________________________________________________

 

HAR VALGT Å SE NÆRMERE PÅ DISSE KATEGORIENE:

 

1. Oversikt over lakktyper

 

2. Begreper

 

3. Lakktykkelser

 

4. Bruk av PTG

 

5. Måling i praksis

 

6. Registrering av lakkmålinger

 

 

1. LAKKTYPER:

 

Billakk er laget av mange forskjellige stoffer, og ofte veldig giftige stoffer. Når lakken er klar til bruk består den av løsemidler, bindemidler, fargepigmenter og andre tilsetninger.

Alle typer av lakkering følger en hvis fremgangsmåte som er: Primer blir sprayet for å klargjøre overflaten til fargelakk lag. Primer gjør at man får en jevn og nøytral base for fargelakken, da fargelakk ikke har noen god heft i seg selv på materialer som metall eller tre.

Konvensjonell lakk inneholder alltid bindemidler som løses opp med organiske løsemidler (organiske løsemidler har blitt redusert i senere tid. Les lengre ned). Det som skjer når lakken er sprayet på og tørker er at løsemidlene fordamper og bindemidlene i lakken og lager en lukket hinne som blir hard.

 

 

HISTORIKK

 

NITROCELLULOSELAKK:

 

En av de eldste typer lakk som fortsatt er tilgjengelig på markedet. Nitrocelluloselakk er baser på cellulose, som navnet tilsier og er en ”organisk” lakkfinish. Denne typen ble brukt på fabrikkbiler frem til 50 og 60-tallet, noe avhengig av bilprodusenten.

Denne typen lakk er ikke spesielt motstandsdyktig mot lys eller forurensning, noe som at den ikke er langt nær så holdbar som dagens lakktyper. Denne lakken har også en veldig lang tørkeperiode. Dette er også lakk som pga av sine organiske løsemidler er svært farlig å bruke.

 

AKRYL LAKK:

 

Brukt på veldig mange biler på 50 til 70-tallet, og så sent som på slutten av 80-tallet på Rolls Royce. Lakken er mixet med tynner som fordamper, som igjen gjør at lakkpigmentene blir liggende igjen på bilen. Sluttresultater er som regel dyp og glass-liknende som passer seg på klassiske biler. Denne lakktypen kreves vist regelmessig vedlikehold for å opprettholde shinen, i motsetning til 2-komponent lakk som har en mye lengre glansvirkning. Denne lakken har en hurtig tørketid som er kjekt for å unngå at forurensninger setter seg i lakken.

 

AKRYL EMANEL:

 

Er en billig type lakk som har blitt brukt innenfor bilindustrien. Eneste fordelen med denne typen er lave kostnader, og du får det du ikke betaler for, en noe kjedelig og blass finish.

Denne lakken bør kun vurderes om det er en klassiker eller eldre bil som orginalt har blitt lakket med denne typen.

 

2K - AKRYL:

 

Tette/”flate” farger. Denne lakktypen har blitt i økende grad blitt brukt på moderne biler f.o.m 1970-tallet. Dette er en veldig effektiv lakktype som er ”enkel” å lakkere med. Den har lavere kostnader og tørker til en veldig bra finish ”uten behov” for sliping eller polering, da i hendene på en flink fagmann(lakkerer). Overflaten kan se noe ”plastaktig” ut, men en flink lakkerer kan redusere denne effekten. Ser vanligvis ikke helt riktig ut på klassiske biler. Holdbarheten på denne er også langvarig og robust. Navnet kommer fra at man før påføring mixer en blanding av farge og herder/aktivator som igjen skaper en kjemisk reaksjon, til sammenlikning med epoxy-lim som er godt kjent (2komponent).

Dette er lakk som normalt ikke egner seg for hobbyister, da man er avhengig av full kroppsbeskyttelse og maske med lufttilførsel. Dette for å unngå at giftige materialer skal trenge inn i masken. Denne typen lakk krever også varme, for å ”bake” finishen og for å redusere tørketiden.

2K-akryl er det som oftest beskrives som tette farger og uten klarlakk som f.eks på Evo'n til Truls som alle kjenner til. (uten at jeg skal banke dette inn i stein),

Miksen av alkyder er det som gjør at lakken får de egenskapen som lakkereren er ute etter, f.eks hurtigtørkende og ønsket hardhet. Når dette er sagt så har lakkindustrien blitt nødt til å etterleve strengere HMS krav, noe som bringer oss til neste kategori, Vannbasert lakk.

 

 

VANNBASERT LAKK:

 

Denne lakken har blitt videreutviklet slik at man kan redusere bruken av organiske løsemidler, da ved å erstatte dette med ”vann,” derav navnet vannbasert lakk  . Dette er også en 2K lakk.

For bare få år tilbake inneholdt denne lakken, 2K opptil 90% løsemidler. Nå, i følge lakkerer, så er verdiene nede i 7-8%. Målet er å få fjernet tilnærmet alle organiske løsemidler. Dette er regulert gjennom retningslinjer som tredde i kraft fom 2007, og som skal skjerpes inn ytterligere fom 2010. (les mer i link om VOC volatile organic compounds (VOCs) http://www.americanchemistry.com/s_acc/sec_solvents.asp?CID=1515&DID=5783 ).

2K legges nå om dagen nesten alltid i følge lakkerer, som 2sjikts lakk(fig) da den vannfortynnbare lakken ikke er like motstandsdyktig som ved bruk av org.løsemidler.

Begrepet 2sjikt brukes om metallic lakk, men så lenge du har en 2K lakk(tett lakk) med klarlakk over, så har du en 2sjikts lakk. Dette betyr at lakken legges i to sjikt, først basen etterfulgt av klarlakk. Dette er denne fremgangsmåten som er mest vanlig på de fleste nyere biler.

 

 

METALLIC OG PERLEMOR:

 

Metallic er 2sjikts lakk som består av base/fargelakk med klarlakk over. Perlemor kalles ofte for 3sjikts, da den sprayes i rekkefølgen base/fargelakk, transparent og klarlakk til slutt. De fleste moderne biler har tilvalg til enten perlemor eller metallic lakk, og metalliclakk har vært tilgjengelig fra så tidlig som fra 1960 tallet, da ved BMC(British Motoring Company) med den kjente raceren Mini Mark I.

Perlemor har vært tilgjengelig fra 1970-tallet gjennom amerikanske hot-rod’er.

Begge disse lakk typene består av små flak som skaper den effekten. Denne lakken har da blitt dekket med lag av klarlakk.

 

 

PERLEMOR:

 

For å beskrive perlemor så gir denne lakken en illusjon av otiktisk dybde, som er skapt gjennom flere lag av nesten gjennomstikige partikler. Dette gir oss et inntrykk av refleksjoner av lys på de forskjellige lagene mellom pigmenter og skaper. Hvis du tar en norsk hundrelapp så vil du se en vertikal rekke med 100-tall. Dersom du ser på disse mens du vrir på seddelen, vil du se at de skifter farge.

 

Dette kalles perlemoreffekt og beskriver veldig godt det som du også ser i billakkene med perlemor. Disse vil gi en forskjellig inntrykk av farge og dybde når du ser på disse i forskjellig lys og vinkler. Perlemor effekt er noe du kan finne på ca 40% av i USA og ca 30% på det Europeiske markedet. Denne typen lakk kom for alvor inn på markedet i midten av 1990-tallet. De fleste perlemorlakker består av en solid base farge, et eller flere lag med transparente lag med forskjellige farger som innholder såkalte ”Pearl” flak, derav navnet, etterfulgt av klarlakk. Denne fargen gir et inntrykk av at lakken forandrer farge ut i fra hvilken vinkel du ser på lakken og hvordan lyset treffer.

Avbildet ser du en grafisk fremstilling av fenomenet:

 

 

METALLIC:

 

 

Metallic lakk består av ekstremt små metall flak/"flakes" som blandes separat i fargen. Tettheten på flakene er det som avgjør hvilken effekt du får. Det som også avgjør effekten er størrelsen på flakene og hvor mye de reflekterer. Disse flakene består som regel av aluminium bronsjer, copper, zink eller andre metaller. Jo større partiklene er, jo mer lys reflekteres og effetkten forsterkes. Størrelsene på flakene er som regel på biler mellom 10-45MY i størrelse. Tykkelsen kan variere fra mindre enn 0,1-1,0 MY.

Metalliclakk og perlemor er vist de vanskelige lakktypene å legge og krever ofte at man sprøyter større områder for å få et bra resultat hvis det er mindre områder man skal reparere.

 

 

GENERELT:

 

De fleste av lakktypene som er nevnt over lar seg som regel ikke kombinere, og forskjellige produsenter av samme typen kan reagere med hverandre. Enamel over Nitrocellulose fungerer ikke, og vil resultere i en uønsket kjemisk reaksjon. Nitrocellulose over 2K fungerer normalt, men hvis det finnes riper gjennom 2K lakken, så vil nitrocelluloselakken spise opp 2K’en fra undersiden.

Det er verdt å merke seg at det fortsatt er mulig å få tak i lakktyper med organiske løsemiddler, dog ikke til kommersiell bruk. Dette betyr at hvis du skal lakkere 240’en din fra 1980 så kan du få tak i Akryl Enamel som kanskje har vært brukt der(Volvo brukte vist dette frem til så sent som i 1998). Du kan også få et lakkverksted til å gjøre jobben, men som jeg ble forklart, så var dette snakk om å lakkere opp paneler(reparasjoner), og ikke en hel jobb.

Når man evt skal lakke over gammel type, må man først finne ut hvilken type lakk som har blitt brukt. Dette er noe du kan få hjelp fra fagfolk til å finne ut.

 

Se vedlagt engelske PDF fil for en mer utfyllende forklaring om avgasser og innhold av alkyder.

 

 

CERAMI CLEAR

 

Som resten av bilindustrien er også lakk under utvikling for å forbedre det som er tilgjengelig i dag. Det som er kommet på markedet er blandt annet 2K CeramiClear som Daimler Chrysler har utviklet til sine Mercedeser. Dette er klarlakk som vi detailere beskriver som knallhard lakk som tar lang tid å korrigere på. Dette har jo selvsagt også sine fordeler mtp motstandsstyrke mot riper og andre defekter. Denne er ikke noe "blankere" i shinen, men i følge lakkerer noe mer ripemotstandig, noe som jo er en god ting..

Les mer i vedlagt pdf for mer info.

 

 

RIPESIKKER LAKK 

 

Toyota har i senere tid kommet med sin ripesikre, eller selvopprettende lakk. Denne skal også ifølge produsentet være vedlikeholdsfri (selvsagt ikke etter våre standarder).

 

Denne nye klarlakken består av en ingrediens som bidrar til molekylær binding, det gir en tettere struktur enn det som normalt er mulig i følge produsenten. Dette gjør klarlakken fleksibel og elastisk, og mindre utsatt for skade. Den er mindre utsatt for lys og syreangrep, og har evne til å reparere seg selv når den deformeres.

 

Samtidig planlegger Toyota Motor Corporation å fortsette sine aktiviteter for løse miljømessige lakkproblemer, ved blant annet å introdusere vannbasert lakk i hele modellspekteret.

 

Slik virker den "selvreparerende" lakken..

Det som er verdt å merke seg er at en slik lakk vil miste denne effekten over tid, og ikke minst ved maskinpolering hvor man fjerner øvre sjiktet.

 

 

 

2. BEGREPER

 

DuPont har laget en database for lakkdefekter som er tiltenkt for lakkerere, men som kan være interessant for oss for å beskrive problemområdet:

DuPonts løsningssenter

Nexa Autocolour løsningssenter

 

Av store lakkprodusenter som jeg har funnet noe nevneverdig om:

Standox - Ledende europeisk lakkprodusent.

DuPont - Verdenskjent amerikansk produsent som brukes av mange lakkerere i Norge.

House of Kolor - Kjent for sine custom lakk som Kameleon med skiftene "flakes." Er vist også et noe mer kostbart alternativ.

PPG - Europeisk lakkprodusent som blant annet står bak Mercedes CeramiCoat klarlakk.

 

 

3. LAKKTYKKELSER

 

På nyere biler blir metallet galvanisert ved å dyppe karosseriet ned i et varmt vannbad.

Deretter får det et Electrostatiskt lag som er det første beskyttelses laget. Deretter får karosseriet et lag med primer, base/fargelakk og til slutt et eller flere lag med polyurethane klarlakk.

Tverrsnitt av et karosseri:

Tykkelsene på disse lagene er på tegningen noe uklar, men står under:

Galvanisering: 9,1µm (0,36)

E-Coat: 23,6µm (0,93)

Primer: 15,7µm (0,62)

Base coat: 15,7µm (0,62)

Klarlakk: 51µm(2,01)

Subtotal: 115µm

Jeg har tidligere uttalt at klarlakken på nyere biler oftest vil variere fra 100-180 µm tykkelse. Tykkelsen på lakklagene vil variere fra bilmerke til bilmerke men er som regel på ”nyere” biler mellom 38-50µm, noe som også stemmer godt med bildet over..

 

 

4. BRUK AV PTG

 

 

På billakk vil du erfare at tykkelsen på paneler vil variere til en hvis grad. Det er et faktum at så lenge lakkeringsprosessen aldri er helt lik, så vil også tykkelsen variere noe fra panel til panel. Det er også et faktum at aluminium, glassfiber og karbonfiber-paneler har noe tynnere lakk pga forskjellene i korrosjonsbeskyttelse.

Tynnere lakk målinger kan også være en indikasjon på at et panel kan være byttet ut, da lakkeringsverksteder ofte legger noe tynnere lag enn ved en fabrikklakkering.

 

Du lurer kanskje på hvorfor en PTG skal være nyttig når man ikke helt vet hvor tykk de forskjellige sjiktene av lakken er i utgangspunktet. Det er ikke nødvendigvis de ”normale” verdiene du er på utkikk etter, mer avvikene fra normalen. En fabrikk-finish varierer ofte fra 90 mikroner(µm) til 180 µm, og på noen biler, ennå mer. Forskjellene på tykkelsen varierer fra bilmerke til bilmerke og ofte er metallic farger noe tykkere en ”tette” farger. Eldre fabrikker legger også ofte tykkere lakklag.

 

Det du er på utkikk etter er forskjeller på panelene. På en fabrikk-lakkert bil som aldri har vært reparert burde variasjonene være relativt små. På biler som har vært omlakkert vil du tidvis oppdage å få ekstremt høye verdier, helt opp til 700-1000µm og enkelte ganger også høyere, noe som enkelt og greit skyldes at ikke alle tidligere lag har blitt fjernet . I andre tilfeller har det blitt brukt sparkel for å jevne ut overflaten. Dette betyr dog ikke at du har flere hundre MY med klarlakk å jobbe med..hehe..

 

Når du får et panel omlakkert blir som regel sideliggende paneler også sprayet for at det ikke skal bli en brå overgang, men at farge og finish får en flytende overgang. Dette medfører at lakken er noe tynnere jo lengre unna reparasjons-punktet man kommer.

En PTG vil i så måte få høyere målinger der hvor bulker og rust har blitt fikset på og også hvor det har vært sveiset. Et triks for å avdekke større reparasjoner på en bil, er å ta målinger i dørkarmer og under bagasjelokket da disse plassene normalt sett vil ha 25-50% tynnere lag enn et ureparert utvendig panel. Hvis noen av disse områdene har veldig høye verdier er det ofte en god indikasjon på store reparasjoner og er noe som kan være smart å opplyse til eier hvis han/henne ikke var klar over dette fra før av.

Et annet triks er også å sjekke tykkelsen helt i kanten av paneler og så på kanten av sideliggende panel.. Disse bør ha tilnærmet like verdier.

 

En annen måte er å se etter større reparasjoner er å sjekke A/B/C-stolper for veldig høye verdier.

 

 

5. MÅLING I PRAKSIS

 

De fleste nyere lakkeringer er 2sjikts lakk, og består av som nevnt tidligere: fargelakk og klarlakk:

 

Man er i disse tilfellene på utkikk etter å polere klarlakken( dette er også grunnen til at pad'en du bruker ikke får farge på seg). Hvis du går gjennom klarlakken får du det som kalles for "strike through" - dette resulterer som de fleste skjønner til at du må overspraye og noen ekstra kostnader.

 

GENERELLE MÅLINGER

Ta først noen målinger av hele bilen.. Bruk gjerne vedlagt excel ark og fyll ut. Skriv opp alle målingene og trykk "Make nice," for å fylle ut tallene i skjemaet og for å ta vekk der hvor du ikke har målinger(når du legger det inn elektronisk vel og merke)

 

DETALJERT MÅLING

Del opp punktene i excel arket i mindre blokker, og ta målinger fra 2-5 cm avstand, for å avdekke evt avvik. Ta f.eks panseret hvor du skriver ned alle verdiene som du får(evt så putter kona det inn i laptop'en mens du måler  ). Her vil du normalt se at målingene varierer fra kanskje 110 til 135 µm. Hvis du i denne målingen får ekstremt høye verdier som f.eks 220 så kan dette skyldes lakkreparasjoner som steinsprutrep eller liknende. Hvis du får lavere målinger ned i 80 tallet kan dette skyldes tidligere fjerninger med grovere rubbing eller våtslip. Kjekt å ha i bakhodet.

 

HVORDAN TOLKE MÅLINGENE 

Som nevnt over, så er du på utkikk etter avvikende målinger for å få det hele og fulle bildet av lakken.

Alle tykkere målinger kan tyde på at paneler/områder har vært omlakkert. Det er ikke uvanlig at slike målinger gir verdier på godt over 200µm. Dette betyr ikke at du mer klarlakk å leke deg med enn det du normalt har. Her er kan det også være smart å vise forsiktighet da lakken ofte har har en annen hardhet enn på resten av originallakken.

Hvis paneler gir en ekstremt høy verdi, tyder dette ofte på bruk av sparkel/fillere før lakkering. Dette er nok ikke så veldig normalt, men også smart å ha i bakhodet til den gangen du får det. Det du har er som regel ikke tykk lakk, bare tykt lag med sparkel/filler med et tynt lag med lakk.

 

Der hvor du får tynnere målinger, så kan dette tyde på at områdene har blitt maskinpolert tidligere med tyngre kombinasjoner og slipemidler. Her bør man vise aktsomhet og også evt gå for en noe lettere kombinasjon enn resten av bilen. I de fleste tilfellene så har du som regel en god del (normal) klarlakk å jobbe med, men vis litt mer aktsomhet.

 

På et enkelt panel hvor du har mange målinger, kan du avdekke tidligere små reparasjoner, som f.eks steinsprutfylling, fjerning av riper og liknende. Her bør du igjen vise større forsiktighet og følge godt med under poleringsprosessen. Smale punkter med tynnere lakk kan ofte tyde på våtslip.. Forsiktig her.. Hvis du går gjennom, så vil du måtte overspraye hele panelet med klarlakk for å få det bra igjen.

Nøkkelen til suksess er å ta mange målinger for å se etter avvik fra normalen. En enslig måling gir deg ikke så mye, men maaange målinger vil kunne gi det et bilde som du kan analysere lakken og gi deg en god pekepinn på hva du kan og ikke kan gjøre ved en korrigering.

 

HVA MED INNI DØRKARMER?

På mange biler kan du få en god indikasjon på den totale lakktykkelsen og også tykkelsen på klarlakken i seg selv, da ved å ta målinger i dørkarmer. Disse plassene har som regel mye tynnere klarlakk siden de ikke er utsatt for miljøet, slik som utsiden av bilen er. Dette er dog ikke en "bombesikker" måte å anslå tykkelsen på hverken base- eller klarlakk. Dette kan føre til at du f.eks får en måling på 60µm i dørkarmen, og på ytre paneler får "strike through" ved 80µm. Bruk avlesninger fra dørkarmene i kombinasjon med de detaljerte målingene du gjør på utsiden og du sitter igjen med en større "database" for analysen.

 

MÅLING UNDER POLERINGEN

Like viktig som den totale tykkelsen er målinger underveis. Klarlakken er et lag som er laget for å beskytte fargelakken på 2 - sjikts lakk. Jo, tynnere klarlakken blir, jo mindre kan du korrigere evt neste gang. Dette betyr at du ønsker å fjerne så lite som du kan for å oppnå ønsket effekt. F.eks så er det lite vits i å polere en hel bil med S03 eller FCP hvis det bare er lette swirls og denne kombinasjonen fjerner 5-6µm. Da er det bedre å bruke denne "grove" kombinasjonen der hvor du evt har RDS'er. På RDS'er lønner det seg å ta flere målinger på området du har gått hardere til verks på, også tilstøtende områder. Å få et helt nøyaktig målepunkt er veldig vanskelig.

 

METODE FOR Å ANSLÅ HVOR MYE DU HAR FJERNET

Alt dette handler om gjennomsnitt, gjennomsnitt, gjennomsnitt. Bruk referansepunkt /grunnpunkt i lakken, f.eks steinsprang som et utgangspunkt for målingene du skal gjøre. Du kan også bruke en laserpenn som du fester fast til noe, eller slik som Truls og jeg gjorde når vi våtslipte en A3 - tapet opp en Bosch lasermåler. På et område på 6-7 cm prøv å få 10-20 målinger, multipliser og del på antallet og du sitter igjen med gj.snittet. Når du er ferdig med poleringen, prøv å ta nye målinger og du sitter igjen med hvor mye du har fjernet.

Her med et fast laserpunkt for måling i høyre kant:

 

TOLKING AV RESULTATENE

Det du er ute etter her er hvor mye poleringen har fjernet av klarlakk. Som nevnt tidligere så er du ute etter å holde dette til et minimum.

 

I noen tilfeller vil du oppleve å ikke oppnå en full korrigering/ fjerning av alle dypere riper, syreflekker eller andre merker. Bruk målingene dine klokt - hvis en ripe ikke er borte etter at du har fjernet mellom 10-25µm så kan det være smart å la resten være. Du vil uansett som regel ha oppnådd en redusert ripe som kun er synlig under riktig lys, se bildet før hvor området måler 138µm:

 

Etter to tunge runder med FCP og grønn pad på denne medium harde volvolakken vises fortsatt ripen, men er redusert ned til 109µm.. Videre korrigering på dette punktet kan være risikabelt:

 

OPPSUMMERING

Ved bruk av en PaintDetective eller liknende instrument som gir deg den totale tykkelsen på lakken kan de fortelle deg veldig mye om hva som er innenfor/utenfor flytsonene for maskinpolering. Det er viktig å ikke fjerne mer materiale enn helt nødvendig for å oppnå ønsket effekt (sa han før han våtslipte hele sin egen bil  )

Bruk av PTG i kombinasjon av kunnskaper om lakk og mange målinger vil være et nyttig hjelpemiddel når du skal korrigere en lakk. Enkle sporadiske målinger gir deg ikke et fullverdig bilde før du setter i gang med enten våtslip eller korrigering med maskin.

 

 

GENERELLE VERDIER

100 – 200MY:

Dette er normal tykkelse. Dette er en normal lakktykkelse og viser en ”sunn” lakk som kan maskinpoleres.

 

80-100MY:

Dette er noe tynn lakk. Noen nyere biler kan gi avlesinger innenfor dette spekteret, men her bør man begynne å bli litt observant. Grov rubbing kan være noe risikabelt med mindre man vet tykkelsen på klarlakken.

 

Mindre en 80MY:

Dette er veldig tynn lakk, i alle fall hvis det er klarlakk inne i bildet. Kan være anbefalt å bruke polish med fillere for å oppnå ønsket resultat. Tynn lakk kan også være et resultat av gjentatte aggressive poleringer.

 

 

 

6.SKJEMA FOR Å REGISTRERE DINE DATA 

 

Tenkte jeg skulle dele vedlagte excel ark hvor du på forhånd kan, ved å bruke metoden som er beskrevet over fylle inn før/etter målinger. Ved å punche verdiene inn i arket, vil du automatisk få disse opp på "bilen."

Tanken bak dette, er at du kan levere et ferdig utfylt ark, skrevet ut i farger i kombinasjon med evt også Sjekkliste for komplett bilpleie til kunden..

Dette i kombinasjon med et vakkert og blankt resultat vil garantert gjøre at du får flere og flere jobber...

 

 

FUNKSJONER:

 

- "Make Nice" er tiltenkt hvis du bare skal korrigere f.eks panser, og ikke ønsker de andre målepunktene så trykker du denne knappen. De punktene som ikke har noen verdi, vil da automatisk forsvinne.

 

- "Vis punkter," er kjekk når du skal printe ut et tomt skjema og kun ønsker punktene

 

- "Fjern tall" for å ta vekk verdiene, eller marker å trykk Delete.

 

- Bildet av printeren sier seg vel egentlig selv. 

 

- Ikke trykk på Note 

 

- Verdier fra 100-> vises som "Grønn," verdier fra 80->100 vises som "Gul," og verdier fra 0->60 vises som "Rød."

 

Dette excelarket er laget er laget i MS office 2003. Du får åpnet det i Office 2007 også, men det er noen formater som fremstår noe annerledes, som tall og tekstbokser. Dette jobber jeg med, men er ikke noe racer i office 2007 så det kommer om litt,

(Husk å "enable macros" for å få funksjonene til å fungere i office 2007).

Test skjemaet ut og send meg gjerne en PM hvis det er funksjoner du savner som kunne vært puttet inn, så skal jeg nok få fikset dette.

 

Håper dette var noe interessant og kanskje litt lærerikt lesestoff 

Vis full artikler

[Probie 0]

Takker for bra oppklarende innlegg. Dette vil helt klart hjelpe meg som kun jobber med egne og familiens biler. Flott !!

[Gjest]

Dette er en meget bra og svært informativ artikkel. Savnet kanskje en liten beskrivelse av en lakk som ble brukt tidlig på 80-tallet, nemlig thermoplastisk. Ble bl a brukt av Jaguar i en periode. De hadde først stor tro på denne typen lakk (og prosess), men droppet den etter få år pga dårlige erfaringer over noe tid (krakellering, reaksjon mot andre lakkryper etc).

[jonia 3]

Hei. 

Takker for meget interessant innlegg.

Linken til vedlegget i dette innlegget virker dessverre ikke lenger. 

Er dette noe du fortsatt har og er villig til å dele på nytt?

 

Jon

[Gjest]

Hei. Jeg eier en 2017 modell mazda mx5. Denne har av forhandler blitt målt fra 30-60 i tykkelse. Noe som er ekstremt tynnt. Finnes det en grense for hvor tynn lakken kan være før det er klageverdig? 

 

Vidar

[hmsilset 3 855]

Tror neppe du kommer langt med klage,  så lenge den har farge  30--50um har jeg vanskelig for å forstå at lakken er. Tipper lakkdybdemåleren som er brukt  må kalibreres 

[Gjest]

15 timer siden, hmsilset skrev:

Tror neppe du kommer langt med klage,  så lenge den har farge  30--50um har jeg vanskelig for å forstå at lakken er. Tipper lakkdybdemåleren som er brukt  må kalibreres 

Den var kalibrert. Det ble kontrollmålt på flere biler. Mazda lå på 80-110  en bmw 130-160 og en hundai 100-120.

så målene stemmer nok desverre